Hva er en montessoriskole?
Montessoripedagogikken bygger på en av Italias første kvinnelige leger, Maria Montessoris teorier. Maria Montessori jobbet blant annet ved barneavdelingen ved den psykiatriske universitetsklinikken i Roma. Der utviklet hun teorier om barns medfødte menneskelige potensial og hvordan dette kunne utvikles ved riktig stimulans. i 1907 takket hun ja til å drive et daghjem for arbeiderklassebarn i alderen 3-6 år i et av Romas slumområder. I dette, som hun kalte Casa dei Bambini (barnas hus) videreutviklet hun metodene og oppdaget hvordan barnas iboende behov for å lære blomstret i et forberedt og stimulerende miljø.
I denne perioden utviklet hun teoriene sine og formulerte hvordan barns utviklingstrinn karakteriseres av spesifikke tendenser, interesser og tenkemåter og utviklet ut fra det en spesifikk og helhetlig didaktisk metode.
Hovedtrekkene i montessoripedagogikken kan beskrives i følgende punkter:
- Bevegelsene i klasserommet
- Et montessoriklasserom skal stimulere til bevegelse og hensynta at mental utvikling hos barn henger sammen med fysisk bevegelse.
- Valgfriheten
- Valgfrihet i hva man skal arbeide med skaper lærelyst og frihetsfølelse hos barnet. Friheten til å velge aktivitet og anledning til å arbeide uforstyrret i sitt eget tempo er et helt grunnleggende prinsipp i montessoripedagogikken. Dette fører også med seg selvstendighet og ansvarsfølelse for egen læring og respekt for andres arbeid.
- Interessen får råde
- Barn får muligheten til å fordype seg i det som interesserer.
- Lærerens tilbaketrukne rolle
- Læring skjer gjennom eget arbeid og egen forskning, ikke gjennom å høre en lærer prate. En lærer som legger frem materiell og øvelser som frister og stimulerer vil få elever som engasjerer seg.