Virksomhetsplan for Narvik Montessoriskole 2019-2021

 

Kjære elev!  

Velkommen til oss på Narvik Montessoriskole. Vi ønsker at du skal få en fin start hos oss der du kan følge deg trygg og godt ivaretatt. Vi gleder oss til å bli kjent med deg. Vi skal sammen skape mange gode stunder der arbeid, læring og lek er i fokus. Vi er en passe stor skole med mange trivelige elever og voksne. Når så mange barn og voksne skal være sammen, må vi lære å ta hensyn til hverandre. Vi ser frem til at DU skal være sammen med oss. Nok en gang, velkommen til oss. 

 

 

Kjære foresatte!  

Velkommen til Din skole – Narvik Montessoriskole. Vi ønsker gjennom denne virksomhetsplanen å gi dere en oversikt over vår skole. Her vil du finne det meste av informasjon som har med vår virksomhet å gjøre.  I tillegg ønsker vi at dere bruker vår hjemmeside for å holde dere oppdatert. Der vil dere også finne andre planer, dokumenter og informasjon. (http://www.narvikmontessori.no/)  Tlf. Narvik Montessoriskole: 99454061.  

 

Du er den viktigste voksenpersonen for barnet ditt! Ditt engasjement gjør sitt til at barnet får det bedre på skolen.  Det er viktig at du er med og snakker positivt om læring. Når du bryr deg, blir barnet mer motivert og trives bedre på skolen. At du er bevisst din egen rolle og bevisst på at du er med på å påvirke, er viktig for barnet ditt. Har du et godt forhold til skolen, påvirker også dette i positiv retning. At du kjenner til de andre foresatte er viktig for et godt samarbeid og oppfølging.  Foresatte er en viktig ressurs for barnets utvikling! Velkommen.

 

Hilsen rektor  Bjørn F. Framnes. 

 

 

 

 

INNHOLDSFORTEGNELSE 

INNLEDNING s. 1  

  1. Mål s. 3
  2. Visjon s. 3 
  3. Skoledagen s. 4

3.1 Fag-/timefordeling s. 4  

3.2 De fire elementene for læring s. 4

3.3 Frihet og ansvar s. 4

3.4 Individualisering – samarbeid s. 5  

3.5 Arbeid s. 5

3.6 Konkretisering – motorikk s. 6  

3.7 Helheten – fredstanken s. 6

3.8 Kosmisk utdanning/Den store sammenhengen. s. 7

  1. Uteskoleområde/Læring i friluft/ Stedsbasert læring s. 7
  2. Kosthold i skolen s. 7
  3. Skole/hjem samarbeid s. 7

6.1 Foresattes rolle ved Narvik Montessoriskole s. 8

6.2 Trivsel og tilhørighet/ Opplæringsloven kap.9a s. 8

  1. Oppfølging og vurdering s. 9
  2. Kartlegging s. 9
  3. SFO s. 9
  4. Skolens styre og utvalg s. 9
  5. Satsingsområder 2019-2021. s.10
  6. Evaluering s.10
  7. Informasjon skoleåret 20/21. s.11

 

  1. Mål 

Som Montessoriskole er det endelige målet vårt «det selvstendige mennesket» For å nå dette målet ønsker vi at alle elevene, foreldrene og de ansatte skal få et eierforhold til skolen. Vi skal tenke at skolen er litt ”Min». Dette uttrykkes kanskje best ved skolen motto: «Rom for alle – blikk for den enkelte» Vi skal jobbe sammen for å nå det endelige målet.  Vi vet at barn uttrykker seg forskjellig, og det er vår oppgave som voksen å se, observere og være tilstede slik at vi klarer å ta tak i elevenes uttrykksmåter og læring. Det være seg kroppsspråk, mimikk, følelsesuttrykk og verbale uttrykk. For å imøtekomme dette må vi i hverdagen vår ha tid og rom til å lytte, være sammen med og samtale med elevene. Dette gjør vi bl.a. ved å ta med elevene på praktiske gjøremål, samtidig være nær dem og gi elevene bekreftelse på at de blir sett som den de er. Barns medvirkning mener vi ivaretas på en god måte ved at det fysiske miljøet er lagt til rette for barna. For og best mulig møte barna på det psykiske plan er det viktig at det fysiske miljøet er tilrettelagt. Barn søker utfordringer og ønsker å mestre. Mestring er en del av læringen. Når de mestrer søker de nye utfordringer og får ny læring. De har ulike behov og søker dermed ulike aktiviteter. Vi voksne må se alle barna og legge til rette slik at de kan være delaktige i sin egen utvikling. Vi som voksne observerer, samtaler med barnet og ut i fra dette legger vi til rette for hva som er til det beste for hvert enkelt barn til enhver tid.  

 

  1. VISJON  «HJELP MEG Å GJØRE DET SELV»  

Hvert enkelt barn trenger hjelp til å lære, men selve innlæringen må hver og en få gjøre på egen hånd og i samspill med andre. Å skape trygghet ved å la barnet få delta i aktiviteter og oppmuntre dem til selvstendighet, er en av grunnprinsippene i montessoripedagogikken. Barna må få frihet til å velge aktiviteter ut i fra det tilrettelagte miljøet. Det vil ikke si at barna kan gjøre hva de vil til enhver tid, men de har frihet innenfor klare grenser. Frihet innebærer ikke frihet fra noe, men frihet til aktivitet som skaper utvikling.  

 

Aktivitet er det barna velger å holde på med, og det er viktig å la barna jobbe uforstyrret, slik at de kan prøve og feile, for så å mestre på egen hånd. De voksne må være tilgjengelige og støtte/veilede barnet ved behov. Barn har en fantastisk evne til å konsentrere seg, når oppgaven føles interessant. Barns spontane lyst til å lære og mestre øker når barnet selv får bestemme ut fra sin interesse. Vi som voksne skjønner ikke alltid hvorfor barna handler som de gjør.  Maria Montessori så at vi voksne – ofte ubevisst – er et hinder for barna i deres utvikling, i stede for støttende. Det høyst menneskelige – voksne – instinktet om å hjelpe til og ta styringen kan i mange tilfeller gi helt negativ effekt. All unødvendig hjelp hindrer barnet i dets utvikling. Hvis vi i stedet lærer oss å observere barnet, vil vi snart få innsikt i når og på hvilken måte barnet trenger hjelp.  

 Barn som blir respektert og får holde på med de aktivitetene som de kjenner at de behøver, kommer til å utvikle respekt både for andre mennesker og for omgivelsene.  En av de aller viktigste gavene vi voksne kan gi barnet er tid. Tid er samtidig ofte en mangelvare i dagens samfunn og krever derfor en stor bevissthet hos oss voksne. Hvis barnet får den tiden det trenger, vil det ikke bare få den beste forutsetningen for å kunne lære seg en ferdighet, men også få vissheten om at man ikke trenger å be om hjelp for å klare seg.  Å hjelpe barnet til å hjelpe seg selv – er kjernen i vår pedagogikk. 

 

3.0 Skoledagen 

En arbeidsøkt bør ha en varighet på 3 klokketimer. Dette bygger på teorien om elevens syklus består av 3 faser. Fase 1 – starter med at eleven velger et lett arbeid Fase 2 – Elevene tar fatt på en større og mer utfordrende oppgave. Fase 3 – Den fasen der eleven har avsluttet arbeidet, betrakter arbeidet sitt, overværer og lytter til andres arbeid.  

08.30 – 11.30 1.økt 

11.30 – 12.15 utetid 

12.15 – 13.00/14.00 2.økt 

 

3.1 Fag- og timefordeling  

Narvik Montessoriskole er organisert som en heldagsskole med 22 timer i uka alle år Montessoripedagogikken legger stor vekt på elevenes individuelle behov. Elevene skal få arbeide i sitt eget tempo og bruke den tiden de trenger innenfor hvert fag for å nå de faglige målene. Timer til de ulike fagene er ca. de samme som i kommunale skoler.  

 Ved Narvik Montessoriskole får elevene en lengre skoledag som igjen gir tid til å gjøre de ”tradisjonelle leksene” på skolen. Her kan elevene fordype seg i egne faglige interesseområder. Dette er vår form for leksehjelp. 

 

3.2 De fire element for læring. Det forberedte miljøet – Montessorimateriellet – Aldersblandede grupper – Lærerens roller og oppgaver 

Montessoripedagogikken legger stor vekt på miljøet. Rommenes form, farge og innredning er av stor betydning for å stimulere barna til aktivitet. Rent fysisk skal vårt miljø være estetisk bygget opp. Barna tiltrekkes mot vakre ting, de vil ta på dem, bruke dem og utforske dem om og om igjen.  Rommene har lyse og nøytrale farger. Vi legger vekt på å skape en hjemmekoselig atmosfære med bord og stoler i varierende størrelser for å være tilpasset ulike barn, grønne planter og hyller i barnehøyde. Når man kommer inn i et montessoriklasserom, legger man raskt merke til montessorimateriellet som befinner seg i hyllene. Arbeidet med materiell leder eleven fra konkret virkelighet til abstrakt tankegang. Materiellet skal tjene både de faglige, personlige og sosiale målsettingene ved skolen. Det skal gi nøkler til forståelse, klargjøre begreper og sammenhenger, analysere og stimulere til videre arbeid. Aldersblandede grupper er et grunnleggende montessoripedagogisk prinsipp. Det skaper et dynamisk miljø der læreprosessen er fleksibel, naturlig og åpen. 

 

Hvorfor?  

  • Vennskap oppmuntres på tvers av alder.  
  • Normen blir samarbeid.  
  • Elevene har mulighet til å arbeide på mange nivåer samtidig, etter evne og interesse.  
  • Elever gis mange muligheter til å utvikle sin sosiale kompetanse.  
  • Elevene får dele sin ulike erfaringsbakgrunn.

 

Den ideelle fordelingen av gruppene bør være 6-9 år, 9-12 år, og 12-15 år. Pga gruppestørrelsen har Narvik Montessoriskole valgt å dele 6-7 år, 8 – 9 år, og 10-12 år. Denne inndelingen vil kunne variere fra år til år.

 

 Målet for alle montessorilærere er å gjøre barnet selvstendig. Læreren skal være et bindeledd mellom eleven og verden rundt. Det er verden rundt og materiellet som er selve læreren, det eleven lærer noe av. Læreren skal koble eleven til materiellet, observere og forberede miljøet på en slik måte at eleven lærer og klarer mest mulig selv. Lærerens rolle er dermed annerledes i en montessoriskole enn i en vanlig skole. Montessori snakket om forskeralder. Hun mente barn mellom 9- 12 år hadde uante muligheter for å ta til seg kunnskap og ferdigheter. Hun mente at i denne alderen måtte eleven lære mest mulig. Senere fra 12-15 år mente hun at elevene trengte å være «erdkinder». Respekt for miljøet (alt rundt oss) og respekt for andre er to grunnregler som gjelder.  

 

3.3 Frihet og ansvar  

Montessoripedagogikken er kjent for sitt frihetsbegrep. Barna gis frihet til å velge hva de vil holde på med, hvor de vil være, frihet til å holde på alene eller sammen med andre barn og frihet til å holde på så lenge de selv ønsker. Barna er ikke overlatt til seg selv, men omgitt av voksne som observerer, introduserer og presenterer aktiviteter. Frihet innebærer at barnet får muligheten til å foreta egne valg. Men hvert barns frihet må begrenses av andre barns like berettigede krav. Frihet leder til en optimal utvikling av personlighet, intelligens og følelser. Friheten er den aller viktigste byggesteinen i det lange arbeidet med å utvikle et helt og selvstendig menneske. Barn skal ikke gis mer frihet enn de klarer å takle. Noen barn trenger fastere rammer enn andre, for friheten henger sammen med selvdisiplin og respekt for frihetens grenser. Montessori mente at frihet og grenser er to sider av samme sak.  Sitat Maria Montessori ” Å la barnet gjøre som han vil, når han enda ikke har utviklet noen evner for kontroll, er å forråde ideen om frihet” 

 

3.4 Individualisering – samarbeid  

Individualisering er en forutsetning for samarbeid. Når et barn har lært å kjenne seg selv, når det ser sine egne evner og finner trygghet i disse, da kan det med full kraft ta del i et samarbeid. I montessorimiljøet ser man at individualisering og samarbeid går hånd i hånd. Vårt fysiske miljø gir mange anledninger til sosial trening. Barna beveger seg fritt i rommet, henter og setter aktiviteter tilbake, hjelper andre barn og låner bort. De danner selv grupper og arbeider/leker sammen, ikke minst når det gjelder praktiske aktiviteter.  Et barn som har funnet trygghet i seg selv, som kjenner sin egen individuelle kapasitet, vil fungere godt i en gruppe. Maria Montessori skapte et pedagogisk miljø som var tilpasset barns naturlige utviklingsstadier og behov. Det forberedte miljøet i skolen er viktig for barnas utvikling på alle plan; fysisk, psykisk, intellektuelt og sosialt. Vi ønsker å skape et trygt, rolig og harmonisk miljø, der elevene kjenner fellesskap med hverandre og med oss voksne. Dette er en forutsetning for at eleven skal oppleve en indre ro. 

 

 

3.5 Arbeid  

Barn er nysgjerrige av natur og de elsker å lære seg nye ferdigheter. De har en indre drivkraft til å gå videre i sin utvikling. Når barn får være aktive, bygger de opp strukturer i sitt indre – de bygger opp seg selv – og dette kalte Maria Montessori for arbeid.  Voksne arbeider for å nå noen ytre mål, barn derimot arbeider fordi det er moro i selg selv og for å erobre en indre kompetanse. Arbeid (aktivitet) er livsviktig for at barnet skal kunne bygge opp sin personlighet, sin vilje og sin selvtillit. 

 

 3.6 Konkretisering – motorikk  

I montessoripedagogikken har bevegelsens, motorikkens og koordinasjonens utvikling en betydelig plass. Maria Montessori så den som en av forutsetningene for all innlæring. Det er bevegelsen som setter barnet i kontakt med omverdenen. Det er med bevegelsen barnet uttrykker sin personlighet.  Barn trenger å få bevege seg av flere grunner. De har en indre drivkraft til å utforske sine omgivelser, først med munnen, så med hendene. Gjennom bevegelsene utvikler de også sin kropps- og romoppfatning. Når barna er sikker i sine bevegelser, vokser selvtilliten og tilliten til egne evner.  Når barnets bevegelser er blitt automatiserte, når kroppen mestrer, oppstår en ny frihet; barnet kontrollerer nå seg selv, og avhengigheten av andre minsker 

 

3.7 Helheten – fredstanken  

Maria Montessoris filosofiske ide bygger på en visjon om et fredelig og godt samfunn. Hennes bakgrunn som lege og antropolog, erfaringer fra reiser og møter med ulike kulturer i tillegg til opplevelser med krig og totalitære regimer, har gitt tydelige avtrykk i den pedagogikken hun grunnla. Hennes overbevisning var at menneskenes livsmønster må endres fra begynnelsen av.  Pedagogikken utgår fra et syn om at verden er en enhet der alt har sin mening. Et av målene våre er å gi barna denne forståelsen av hvordan alt henger sammen. For å forstå verden, alt som skjer der og de ulike kunnskapsdelene, må man ha et helhetsperspektiv, en sammenheng. Det er sammenhengen og ikke detaljene som er kjernen. For Maria Montessori handlet ikke fred om å avslutte krig, men om og aldri starte noen. Hun ville skape en bevissthet rundt barnets enorme muligheter og den store betydningen av hvordan barn blir møtt i sine første leveår. I forlengelsen av dette håpet hun at en ny type medborgere ville føre til verdensfred.  

  

”Fred blant menneskene” er den røde tråden i Maria Montessoris budskap. Hennes metode er å styrke barnets evne til å konsentrere seg, oppnå selvdisiplin, selvtillit, tillit til andre mennesker og respekt for andre kulturer og meninger. Slik legges grunnlaget hos barnet til fred og ro i sinnet. Bare på denne måten kan vi skape en verden i fredelig sameksistens mente Maria Montessori. 

 

3.8 Kosmisk Utdanning/ Den store sammenhengen: 

Kosmisk utdanning er tiltenkt barnet mellom 6-12 år, fordi det med sine spesielle forutsetninger har behov for å forstå kosmos, den store sammenhengen, og finne sin plass i denne verden. For å gi barnet et inntrykk av den store helheten, gis gruppene i montessoriskolen fem dramatiserte fortellinger i løpet av hvert skoleår. De fem fortellingene (Universets opprinnelse, livets utvikling, menneskets utvikling, skrivekunstens historie og tallenes historie). Gjennom skoleåret henvises det stadig til disse fortellingene for å hjelpe barna til å se den store sammenhengen. 

 

  1. Uteskoleområde/stedsbasert læring/Læring i Friluft

Narvik Montessoriskole har en fantastisk beliggenhet. Nærheten til naturen gjør at det er kjapt og enkelt å bruke den i undervisningsøyemed.  Området egner seg godt som uteklasserom. Her kan vi øve på å regne, lese, veie, måle og samarbeide. Skolen skal gjennom hele året benytte seg av disse mulighetene i nærområdet. 

 

 

  1. Kosthold i skolen. 

Mat og drikke som inntas på skolen utgjør en betydelig del av elevenes totale kosthold. Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for elevenes kosthold, men fordi så mange måltider inntas her på skolen, har vi stor innflytelse på matvaner, kosthold og helse. Vi har fokus på sunn husmannskost. Skolen skal i alle forbindelser henvise til retningslinjer for mat og måltider i skolen.

 

  1. Skole/hjem samarbeid. 

Narvik Montessoriskole ønsker å skape en gjensidig relasjon mellom skole og hjem. Med vekt på foreldreinvolvering og samarbeid. Målet er vi i fellesskap skal løse de felles oppgaver som er knyttet til barn og unges læring og utvikling. Læreplanverket understreker at det er foreldrene som har hovedansvaret for oppfostring av sine barn. Skolen skal bistå i barnas utvikling og legge til rette for samarbeid. Samarbeidet skal bære preg av felles mål, gjensidig forpliktelse og medvirkning. Det forventes at nye foreldre/foresatte setter seg inn i montessoripedagogikk og deltar på informasjonsmøter/kurs i regi av skolen.

 

Foreldresamarbeidets ulike områder(udir.no)  

  1. Oppdragelse og omsorg: Foreldrene forstår barnets eller den unges behov og utviklingsnivå og støtter opp under læringsprosesser. Foreldrene gir skolen adekvat informasjon om eleven. Fordi skolen styrer mye av hverdagen i familien, er det å være foreldre i skolen en sentral del av foreldrerollen. 
  2. Kommunikasjon: Læreren gir på ulike måter foreldrene informasjon om hva som skjer i skolen. 
  3. Frivillig deltakelse: Skolen legger til rette for foreldrenes frivillige engasjement i ulike aktiviteter og funksjoner på skolen. 
  4. Læring hjemme: Elevens arbeid på skolen og hjemme koordineres, blant annet ved at foreldrene følger opp læringsmål. 
  5. Beslutninger: Det er viktig å finne strategier som sikrer at foreldrene får være med på å fatte beslutninger om skolens politikk og aktiviteter. Foreldre som opplever at de får være med på å fatte beslutninger i skolen, føler en større grad av eierskap til det som foregår der, og er mer dedikerte i sin støtte til skolens oppgave. 
  6. Samarbeid på samfunnsnivå: Dette innebærer aktiviteter som bidrar til at andre samfunnsinstitusjoner støtter opp om skolen og barn og unges utdanning. 

 

6.1 Foresattes rolle i montessoriskolen 

Foreldre/Foresatte er svært viktig for elevenes læring i skolen. Elever som får hjelp og støtte i hjemmet har større muligheter for å lykkes i skolen. Foreldre skal ikke gjenta skolens faglige arbeid, men de kan utfylle det. Det finnes mange aktiviteter ute i samfunnet som barna kan få glede og læring av. 

Narvik Montessoriskole forventer at foreldrene:  

  • Engasjerer seg i barnas læring gjennom å oppmuntre og hjelpe til  
  • Holder skolen informert om hendelser som kan påvirke barnas hverdag  
  • Arbeider for et godt sosialt miljø fritt for mobbing  
  • Kommer til foreldremøter, konferansetimer og andre begivenheter  Leser den skriftlige informasjonen som blir sendt ut av skolen  
  • Orienterer seg om de generelle trekkene ved montessoripedagogikken  Henvender seg til skolen hvis det er noe de lurer på eller er uenige i.  
  • Bidra med det du kan 

 

Nysgjerrighet og kreativitet hos barn er ikke noe som avsluttes når skoledagen er over. Dessuten er det mange ferdigheter som må jobbes jevnlig med, som for eksempel regning, skriving, lesing og språk. Å lese høyt for barnet, og legge til rette for at barnet leser hjemme er et av de viktigste bidragene som kan ytes av hjemmet. Å gi dem ansvar for praktiske oppgaver elevene kan klare er en annen måte å bidra på

 

6.2 Trivsel og tilhørighet.  

Opplæringslovens kap.9a § 9a-1: Elevane sitt skolemiljø. Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. 

 

Narvik Montessoriskole skal være ”et godt sted å være og et godt sted å lære” Vi skal jobbe og legge til rette for at enkelteleven trives, lærer og er i et godt fysisk og psykososialt miljø. Elevene på 5.-.7. trinn gjennomfører hver høst utdanningsdirektoratet sin elevundersøkelse. Tilbakemeldinger fra undersøkelsen høsten 2018 var veldig bra. Hvis vi ser eller hører om noe som ikke er bra, så er holdningen ved enheten – ”Vi tar det med en gang”. 

Skolen har startet opp arbeidet med å bli sertifisert etter Olweus-programmet. Vi deltar også i Narvik kommunes BTI-program ( Bedre Tverffaglig Innsats). Skolen har etablert ordning med Trivselsledere.

Skolen skal være en “Helsefremmende skole” og jobber mot en godkjenning etter Nordland fylkes 10 kriterier for dette.

  

  1. Oppfølging og vurdering

Hovedprinsippet i all vurdering er at det skal være en faktor som ikke bryter ned den enkelte, men som bidrar til å bygge opp og skaper utvikling. 

Egenvurdering:  Materiellet gjør det mulig for eleven å kontrollere og korrigere seg selv. Veilederen/læreren kan også hjelpe og korrigere eleven, men den største læringseffekten, innsikten og motivasjonen oppnås ved at eleven oppdager og korrigerer sine egne feil.  

 

Montessoripedagogikken legger vekt på å gjøre elevene uavhengig av voksenstyring og gi dem selvtillit og tro på egne evner. 

Oppfølging gjennom observasjon: Elevene lærer gjennom arbeid med et materiell der det de skal abstrahere er konkretisert i materiell. Etter hvert som de behersker det konkrete materiellet, går de over på et mindre konkret materiell og til slutt legger de det vekk for å arbeide abstrakt. Denne prosessen skal observeres av montessoripedagogen slik at læreren kan lede elevene gjennom nye utfordringer. 

 

Elevsamtaler, samtaletimer og foreldremøte: Kontinuerlig vil læreren ha fagsamtaler og sosiale samtaler med elevene. To ganger i året vil kontaktlærer kalle inn til samtale med elev og foresatte. To ganger hvert år vil skolen kalle inn til foreldremøte. 

 

  1. Kartlegging

Det er viktig for læreren å bli kjent med fagkunnskapene til elevene. Derfor vil Narvik Montessoriskole kartlegge kunnskapene i Norsk og Aritmetikk hver høst og vår. Da benytter vi: Norsk: Ordkjedetest, stas-diktat, Carlstentest Aritmetikk: M-prøver. Narvik Montessoriskole vil på lik linje med kommunale skoler delta på nasjonale prøver/tester på ulike trinn. I tillegg gjennomføres Nasjonale Prøver på 5.trinn.

 

  1. SFO

SFO’s åpningstider er fra 07.00 til 16.15.

 

  1. Styre, utvalg og roller ved Narvik Montessoriskole:

Skoleåret 2020/21 består styret av: 

Per Øyvind Mohus – Styreleder

Øyvind Søraas, Hans Marius Sletteng, Linda Ingebrigtsen, Hilde Jørgensen ( foreldrerepresentant) Ina Flage Iversen (ansatterepresentant)   Ved styremøtene deltar også daglig leder Bjørn F. Framnes

 

FAU – Foreldrenes arbeidsutvalg 

Foreldrene har gjennom foreldremøte valgt representanter til FAU. Fau består av 1 representant og en vara fra hver klasse. Representantene skal sitte i 2 år. Skoleåret 2020/2021 er: 

Kine Sandvik – Leder 

Lise-Mari Sommerseth – Nestleder 

Medlemmer:

Kennet Søreng, Rune Nordstrand, Kristine Larsen, Frida Ellingsen, Stine Løvseth, Damdy Phouangsavath

 

 

Elevrådet 2020/21

Nikolai Munkli Jensen, Martine Pilkvam Johnsen, Ulrik Kristiansen, Fredrik Jørgensen

Vara: Omar M’ballow, Aurora Bakkejord

 

 Skolehelsesykepleier: Kristel Jakobsen 

 

 

  1. Satsingsområder 2019-2021.
  2. Elevenes skolemiljø: 
  • Implementering av Olweusprogrammet. Godkjenning
  • Etablering av lokalt BTI-team
  • Uteområde – bygge gapahuk ved fotballbanen, utendørs belysning,male gjerdet.
  • Trafikksikring
  • Skolen ønsker også innspill fra FAU/foreldrene på ideer på hvordan vi kan utvikle uteområdet.
  • Godkjenning som “Helsefremmende skole”
  • Stedsbasert læring – registrering av læringsarenaer og undervisningsopplegg.
  • Innføring av ny montessorilæreplan 2020.
  • Driftsgodkjenning

 

  1. Kompetanseheving
  • Olweus instruktøropplæring – Ina, Julianne, Bjørn
  • BTI-programmet – Ina, Julianne, Bjørn og Kristel ( helsesykepleier)
  • Montessoripedagogikk lærere: Kristin, Anja
  • Montessoripedagogikk assistenter: Christel, Maria, Marlene

 

Det skal utarbeides tiltaksplan for skolens satsingsområder

 

  1. Evaluering

Planen evalueres hvert halvår.

 

 

 

 

 

TIL ORIENTERING:

 

1.SKOLERUTE 21/22

 

Narvik Montessoriskole følger den samme skoleruta som Narvik kommune.

August:                               Skolestart 23. august

Oktober:                             Høstferie 6.,7. og 8. oktober.

November:                          Elevfri 22. november.

Desember:                          Siste skoledag 21. desember.

Januar:                                Skolestart 4. januar.

februar/Mars:                    Vinterferie 28.02-04.03. 

April:                                  Påskeferie fra 11. til og med 19. april

Mai:                                    Elevfri  27. mai.

Juni:                                    Elevfri 6. juni.

                                            Siste skoledag 23. juni.

   SKOLEMELK.

 De som ønsker melk til barna går inn på www.skolemelk.no

Der er det bare å følge informasjonen og bestille.

Skolefrukt har vi ikke benyttet oss av siste år siden svært få har bestilt dette. Det er enklere å sende med barna frukt, da får de dessuten det de liker.

 

  1.     PERSONALET 20/21

Daglig leder:           Bjørn F. Framnes

1.-3. trinn:               Kontaktlærere:, Ina Flage Iversen, Janne Ørntuvik, Anja Moen

4.-6. trinn:               Kontaktlærere: Elin Munkli, Ørjan johansen

  1. trinn :                   Kontaktlærer:  Inge Hasselberg

                                            

Assistenter:                 Maria Vahlberg, Christel Aanes, Marlene Dalbu, Tom Christensen,

Lærling: Tiril Fagernes Krogstad

 

Fagveileder spesialundervisning: Jeanette Kvanmo Solhaug

Montessorikoordinator: Ina F. Iversen

SFO-leder : Christel Aanes

 

  1.     Adresse/telefon/e-post

Adresse: Narvik Montessoriskole, Beisfjordveien 39,   8514 NARVIK

Telefon skole: 40028960/ 99454061

Telefon SFO:  95831755

E-post:    rektor@narvikmontessori.no